10, 11 og 12 Desember – Mugler

Dette begynner å bli en uvane… tre kalenderdager i en sleng. Jeg unskylder meg med at det som tidligere nevnt har vært en tøff uke. Men nå er det lørdag og en ny uke uten diverse baksmeller kan begynne!

Hva står på plakaten i dag…..

Faktisk har jeg lyst  til å skrive litt om en parfyme jeg har en egen privat renessanse med. Jeg har nevnt den i en post tidligere i forbindelse med Angel’s Spa – produktene, og duften det er snakk om er selvfølgelig Angel de Thierry Mugler.

Angel by Thierry Mugler - Naomi Watts

De som kjenner meg vet hvilket ambivalent forhold jeg har til såkalte designer-dufter. Fra å være en sjeldenhet, et eksklusivt tillegg til klær og vesker har det blitt Big Business. Designerne lanserer og relanserer sine dufter som på rullebånd, med tilhørende høylydte kampanjer for å få deg til å kjøpe “også den nye versjonen selv om du har den gamle” . Sammen med ny-lanseringen kommer gjerne en svada-pakket erklæring om “hvilken kvinne” duften passer til som sendes ut til presse og butikk-personell, á la ….” en mystisk, glamorøs og lidenskaplig kvinne som tror på kjærligheten”. Jeg har ofte lurt på hvilke kvinner som tenker på seg selv som mystiske. Jeg glemmer heller ikke den gang jeg jobbet med en oversettelse på nettopp en slik tekst fra et av verdens største kosmetikkhus. Anledningen var en eksklusiv lansering av en nisje-duft, en nytolkning av en gammel klassiker som kun skulle være tilgjengelig for tre parfymerier i Oslo. Duften var virkelig magisk, og var hentet fra denne kosmetikk-gigantens spede begynnelse på 30-tallet. Teksten og gimmicken som fulgte var ikke magisk, for å si det enkelt. I steden satt jeg med en følelse at teksten som skulle oversettes og sendes ut var hentet fra en Jackie Collins-roman. Klissent, latterlig og fullstendig manglende i noen som helst eleganse.

Designer-dufter er altså en svært så innbringende business. En hvilken som helst designer, eller filmstjerne/popstjerne/fotballspillerkone med respekt for seg selv har sin egen duftserie som de oppfordrer deg til å spraye deg med. “Bruk denne, så har du kanskje en følelse av den luksusen jeg velter meg i”. Nei takk sann! Den dagen jeg går ut døren iført Christina Aguilera/Kylie/Kate Moss/Naomi Campell/Hillary Duff -duft er den dagen jeg legger opp livet og ruller inn barten for godt.

Et forfriskende unntak fra designer-hypen er etter min mening Thierry Mugler. En svært så særegen karakter er denne mannen. Mediesky, men likevel ekshibisjonistisk. Han har etter min mening tatt steget fra mote til ren kunst. Husker du videoen til George Michael, “Too Funky?”  Hvem andre sto bak kameraet en Thierry Mugler. Han tar sine egne motefotografier, og filmer sin egen reklame. Han trente opprinnelig for å bli ballettdanser, men ettersom han strekker seg mot 2 meter gikk han vekk fra denne karrieren og satset på mote,design og kunst istedet.  Han jobbet lenge som dekoratør hos Paris’ mest fasjonable magasin, Colette, og støttet av direktøren fikk han lansere sin første kles-kolleksjon Café de Paris.

Jeg har vært så heldig å være i leiligheten hans i Paris hvor mange av disse foto-shootene finner sted. Anledningen var en deltagelse på en parfymeskole som ble holdt i lokalene (leiligheten strekker seg over tre etg, må vite!), og utstilt i  salen (jeg finner ikke noe mer passende ord) var flere av hans Couture – designs.

Mugler Couture: Min favoritt! Antrekk for julebord......

Angel ble lansert i 1997. Mugler ønsket å få skapt en duft bassert på sine barndomsminner fra hjembyen Strasbourgh. Inspirasjonen var engle-utsmykningen i katedralen i byen, duften av søte bakevarer – den franske gouté, og morens orientalske parfyme. (Jeg kan avsløre at denne orientalske parfyme var Guerlain’s Shalimar.) Samtidig ville han ha noe som frembrakte følelsen av stjernelys, snø og frost. Mugler hadde ideene, men er selv ingen nese.

Mannen for jobben var Olivier Cresp, mannen som også er ansvarlig for dufter som Lancôme’s Magnifique, Dior’s Midnight Poison og Kenzo’s L’eau Par Kenzo.

Først skaptes en søt note som faktisk lukter smeltet sukker. Ut ifra dette ble duftens base skapt. Et hint av avhengighetsskapende sjokolade og bakevarer, blandet med patchouli og krydder, avsluttet med “Celestial Accord” – duftemnene som skal gjenspeile stjernehimmelen, iskald luft og frost. Ren og skjær eleganse.

Med Angel ble det skapt en duft man enten elsker eller hater. Trygt å si så elsker jeg den, særlig på denne årstiden når den skaper en varm, julete følelse hos meg. Mange elsker duften, men mener selv de ikke kan bruke den. Jeg utfordrer alle å prøve en dag man ikke er stresset. Dusj den i rommet og snus inn.

Senest lansert er konseptet “kle deg i duft”. Kroppsserien inneholdt tidligere kun Celestial Accord, men i dag kan du velge bodylotion eller krem i stedet for parfyme om du ønsker det, duften er den samme.

Apropos…. skjekk kjolen til Naomi Watts i denne nyeste Angel-snutten! Er den ikke til å begynne å gråte over???

Sist men ikke minst vil jeg bare komme med en varm anbefaling!

Jeg er treig og sær når det gjelder kino-filmer. Særlig når det gjelder filmatiserte bøker. Treig fordi jeg sjelden får ut fingeren med å dra på kino før filmen er tatt av, og sær fordi jeg vegrer meg for å se en film hvis jeg ikke har lest boken først. Dette gjalt også fjorårets mest omtalte film, The Reader.

For en uke siden lastet jeg ned den engelske lydboken The Reader av Berhard Schlink og slukte den med hud og hår. Jeg elsker bøker som belyser og nyanserer vanskelige perioder i historien, og det er nettopp det The Reader gjør, i dette tilfellet etterkrigstiden i Tyskland. Man kjenner på vanskelige kontraster, følelser og ikke minst medfølelse for noen man aldri trodde man kunne føle med. Alt dette gjør The Reader.

Samme kveld som boken var ferdig gikk jeg ut og leide filmen. Ingen tegn til den minste skuffelse! Filmen var like god som boken, med enormt dyktige skuespillere.  Dette er overhode ikke en feel-good film, men en film som etterlater et sterkt inntrykk, som holder deg fra første til siste stund, og som gjør at du sitter stille og tenker etterpå. Så er du om mulig enda treigere og særere enn meg må du også bare få ut fingeren og se/les The Reader!!!!

En liten preview  med trailer….

7, 8 og 9 Desember

Stressende uke og oppskrift på ren hud..

Huff og huff!

Hadde jeg hatt barn hadde jeg ikke sluppet unna med 3 dager uten kalendergaver, men jeg har god grunn for å være sent ute. Dette er absolutt ikke min uke. Lite søvn, en undersøkelse jeg gruet meg til og et møte på jobben jeg fremdeles gruer meg til. Undersøkelsen var igår og jeg var forferdelig nervøs. Noe med informasjons-teksten “bør møte uthvilt på undersøkelsesdagen” måtte selvfølgelig resultere i at gikk fullstendig i vranglås med påfølgende våkenatt. I tillegg hadde jeg programmert klokkeradioen feil, så når samboer og jeg skulle ha våknet kl 06:00 lå vi begge i dyp søvn. Vi våknet ikke før samboers telefon ringte, og han var tre kvarter sent ute til en avtale. Jeg var da en halvtime fra oppmøte til undersøkelsen, herav panisk løping rundt i leiligheten.

Jeg ble heldigvis kjørt til avtalen, men møtte opp usminket med håret struttende til alle kanter og et enormt horn i pannen. (Jeg får vanligvis ikke kviser, men et festlig stressrelatert eksemplar hadde manifestert seg midt mellom øyebrynene mine to dager før. Alle forsøk på å kverke den hadde slått feil, og natten før undersøkelsen hadde jeg gått til ekstreme lengder med en stor mengde uttørrende krem mellom brynene. Bakdelen med denne behandlingen er at den tørker ut og irriterer huden rundt. Om morgenen hadde denne tingesten ikke blitt noe mindre, derimot var den fremhevet med ekstra ukledelig  rødme takket være kremen fra helvete.)

Undersøkelsen viste seg å være enkel og grei, men hjemveien med dette romvesnet midt i pannen var en annen sak.  I den anledning kan jeg jo gi noen tips om ulike behandlingspreparater mot urenheter for de som er interessert.

Først og fremst: God rens morgen og kveld er alfa og omega. I asia bruker kvinner dobbel rens på kveldstid, det vil si å fjerne sminken med et preparat først for så å rense huden grundig. Bruker man makeup daglig er dette å anbefale. Prisen på renseproduktene er ikke viktig, det aller viktigste er rutinen.  Det du trenger er:

• En rensekrem eller olje for å fjerne makeup på kveldstid.
• Skumrens for å vaske huden etter makeup-fjerning og for å rense huden med om morgenen.
• Toner for å balansere huden etter rens.
• Peelingkrem for ansiktet til å fjerne døde hudceller og åpne tilstoppede porer 1-2 ganger pr uke
• Dyprensende maske til å bruke etter peeling for å virkelig trekke ut smuss og urenheter.
• En god fuktighetskrem.

Skulle dette feile finnes det gode sos-produkter å behandle med.

Mine favoritter er

• Shiseido’s Pureness Blemish Targeting Gel, som kan brukes flere ganger daglig også over makeup.
• Clinique’s Anti-Blemish Solution Clear Blemish Gel, super på “underjordiske” kviser og akne, og hjelper disse til å “poppe”, enn så ulekkert det høres ut.
• Clarins Stop Blemish, igjen et klart produkt som kan brukes over makeup med hedig metall-roll-on som virker antibakterielt
• Guerlain Crème Camphréa, basert på rødvin(!), med hudfarget tone som behandler samtidig som den dekker.

Skulle dette feile, kan du prøve apotekets Basiron, omtalt ovenfor som ‘kremen fra helvete’. Vær da forberedt på at huden høyest sannsynlig blir relativt stresset og irritert.

Guerlain

Clarins

Clinique

Shiseido

OBS! Grunnen til at man får urenheter er svært varierte. Noen kommer av overproduksjon av talg i huden som ikke kommer til overflaten, men skaper betendelser i porene. Som regel betyr dette at personen har en fetere hudtype. I den anledning er det riktig å bruke renseprodukter og preparater for fet hud.

Som oftest er det ikke dette som er tilfellet. Mange sliter med kviser som følge av hormonell ubalanse. Dette gjelder særdeles i pubertetsårene og i overgangsalderen for kvinner. (Det kan selvfølgelig forekomme ellers også i livet hos både kvinner og menn.) Løsningen på dette er ikke å bruke produkter beregnet på fet, uren hud, da disse i 99 % av tilfellene er for kraftige for en normal hud. Bruk milde produkter som ikke irriterer. Prøv å unngå alkoholbaserte tonere da disse fjerner hudens naturlige fuktbarriere, og kan gjøre problemet verre ved å trigge en overproduksjon av olje. Sørg for at huden får nok fuktighet, bruk ikke-tørkende rensemasker og legg gjerne til et eksfolierende serum på nattestid. La være å klemme! Klemming kan gjøre vondt verre, og må bare forsøkes når urenhetene er klare for dette (m.a.o. når du kan se pusset under huden). Ha da desinfiserende middel tilgjengelig, og bruk bomullspads for å unngå å skade huden rundt.

Er du riktig plaget er det å anbefale å oppsøke en dermatolog. I dette tilfellet bør du forsøke å unngå kortison-preparater da disse har en fortynnende effekt på huden i tillegg til å gjøre huden lyssensitiv. Få også skjekket om det kan være en hormonell årsak til plagene (noen kvinner har et forhøyet nivå av testosteron i kroppen som kan gi uren hud). Det kan også være lurt å oppsøke en hudpleier jevnlig.

Avslutningsvis legger jeg med en liten filmsnutt med en russisk kunstner jeg fant på youtube. Bildet forandrer seg til en fortelling, og jeg er imponert over hvilken kontroll denne damen har… la deg rived med og få gåsehud!

6. Desember

Jeg kan ikke skryte av å være en morgenfugl idag akkurat. Etter en hyggelig kveld igår med mye musikk var jeg i seng i tre-tiden, men likevel tindrende våken. Dette ble ikke bedre da naboen kom hjem fra fest og besluttet å fortsette festen for seg selv i etasjen over oss. Ikke at hun spilte så høy musikk, men hun har anlegget sitt stående på gulvet og bassen durer gjennom vegger og gulv. Løsningen var ørepropper, trodde jeg.

Da klokken var halv fem og jeg til tross for øreproppene fremdeles  pustet i takt med bass-rytmen fra etasjen over, raknet det for meg. Jeg spratt ut av sengen, hentet feiekosten og dunket behørlig i taket! Da dette ikke hjalp, raidet jeg samboers julekalender i desperasjon og gikk direkte etter kinderegget!

Litt kjedelig å måtte forklare meg idag, jeg raidet hans julekalender fordi jeg var sint på naboen…… . Men, men.

Julekalender i dag:

Jeg skulle gjerne hatt dagens kalendergave i skapet mitt, spesielt i dag når jeg har hatt svært lite søvn. Dette er luksus-serien blandt luksus-serier, og jeg oppdaget denne for omtrent 8-9 år siden da jeg jobbet i parfymeri.

Clinique La Prairie i Sveits var stedet du dro for hjelp hvis du hadde alvorlige hudproblemer, som kraftig psoriasis, brannskader osv. De spesialiserte seg på nettopp slike vanskelige problemstillinger og oppfant det helt spesielle, særegne og mytiske Cellular Complex. Denne kjerneingrediensen finnes i alle La Prairie’s produkter og skal aktivere alle hudens naturlige funksjoner til et optimalt nivå. Clinique La Prairie og Laboratoire La Prairie har nå skilt lag, og fra å være en serie som aldri annonserte for sine produkter, og som baserte seg helt og fullt på dyktige selgere og godt rykte, har de nå blitt mere synlig i media. Markedet for luksusprodukter ble større, og La Prairie er en av de originale kjempene i denne kategorien.

Det er så mange nydelige produkter i denne serien at det er vanskelig å velge ut en enkelt,  men produktet på min ønskeliste i dag er La Prairies Cellular Cycle Ampoules for the Face.

La Prairie's Cellular Cycle Ampoules

Produktet er 28-dagers kur for ansiktshuden og den er ypperlig å gjennomføre når man har vært igjennom sykdom og fysisk og psykisk stress. Produktet har den høyeste konsentrasjonen av Cellular Complex og skal rett og slett sprøyte nytt liv i celler og gi deg en friskere og sterkere hud.

Settet består av 2×6 ampuller, med to forskjellige baser. Hver fjerde kveld skal disse blandes godt, og innholdet masseres på huden. Over dette skal du ha nattkremen din. Etter fire dager kan du igjen gjenta behandlingen (det tar fire dager for huden å bearbeide denne konsentrerte dosen med aktive ingredienser). Dette skal gjentas i en periode over 28 dager, og etter endt periode har du gitt huden din et nytt liv, samt styrket dens naturlige forsvarsmekanismer.

La Prairie anbefaler denne kuren to ganger per år, dvs. om våren før sommerlyset kommer for alvor for å gi trett og gusten vinterhud en sos-behandling, eller om høsten for å behandle solens skader, og gi huden den energidosen den trenger over vinteren.

Da dette produktet koster i overkant av kr. 2500.- er det vel de færreste som kan ta seg råd til en slik ekstravagant kur-rutine. Men når det er sagt: For de som har hatt en tøff tid med nettopp sykdom eller overdrevent stress kan dette være en vidunderlig investering for ditt eget velvære. Den gjør nemlig underverker! (Advarsel: Skulle du falle for fristelsen å handle La Prairie bør du være obs på at mengden produkt du bruker hver dag bør være halvparten av hva du bruker til vanlig. Produktene er konsentrerte og drøye hvis du er sparsommelig og bruker riktig mengde.)

Kalender gave 2.

Noen ting er bare obligatoriske deler av advent for meg, på samme måte som Tre Nøtter til Askepott er en obligatorisk del av julaften. I dag dreier det seg om bevegelsens estetikk. Ballett er noe av det vakreste jeg vet, og jeg har selv tatt opp dansen som treningsform etter noe sånt som 13 års fravær. Jeg hadde forventet at jeg ikke skulle få til noen ting, men merkelig nok husket kroppen bevegelsene og jeg kjente at jeg raskt ble sterkere og bedre fra gang til gang. På en dag som denne derimot, med grått vær utenfor og behaglig sofa og kaffe innenfor setter jeg latskapen i høysetet og lar andre mer kvalifiserte danse i steden.

Len deg tilbake og nyt det sagnomsuste  Bolshoi Ensemble fremføre Snøfnuggenes Dans fra Nøtteknekkeren til Tsjaikovskis udødelige musikk. Hvem vet, kanskje de på magisk vis kan mane frem noen snøfnugg her hjemme også?

5. Desember

Hvor ble det av frosten og den fine, pudrete snøen?

I Oslo er det jo muligens mye forlangt at man skal ha hvit advent, men siste ukes kulde og den vakre nysnøen som la seg så fint over all Oslo-gråhet satte julestemningen i sving hos meg i allefall. Ok, det er ingen vits å gråte over “spilt snø”, forhåpentligvis kommer den snart tilbake.

Isteden er det tid for kalendergaver, og dagens velvære-anbefaling er et merke jeg nylig har oppdaget hos parfymekjeden Kicks.

Angel’s Spa Tuscany er en italiensk spa-serie med naturlige og fristende kroppsprodukter. Jeg har lett, men kan ikke finne en hjemmeside for dette merket så det er lite jeg kan fortelle om serien, utenom at den er helt fri for parabener (konserveringsmiddel), proppfull av naturlige oljer og dufter helt vidunderlig!

Min favoritt er Angel’s Spa Extra Dark Chocolate Body Massage Oil. Den dufter akkurat som mørk sjokolade, og er en lett-absorberbar olje som ikke etterlater huden klissete. Den er vel i utgangspunktet ment som en massage-olje, men jeg liker å blande den inn i duftfri bodylotion for å få en rikere konsistens med deilig sjokolade-duft! Prisene på kroppsproduktene er faktisk veldig gode tatt i betraktning at de hovedsakelig består av naturlige oljer, prisen pr produkt ligger rundt hundrelappen.

Duften er mild og lar seg godt kombinere med annen parfyme. Hvis man ønsker å spille videre på sjokolade-temaet kan man jo avslutte med Thierry Muglers Angel basert på nettopp sjokolade, eller min personlige favoritt Guerlains Elixir Charnel Gourmand Coquin (kontakt Maison de Guerlain for forespørsel da duften bare selges her).

Extra Dark Chocolate Body Massage Oil

Angel Parfum de Thierry Mugler

Elixir Charnel: Gourmand Coquin de Guerlain

Så dagens andre lille oppmerksomhet…..

Igår var det dikt som gjalt, og det er det i dag også. Lord Alfred Tennyson skrev engang i tiden diktet The Lady Of Shalott, basert på legenden om Elaine of Astolat som forelsket seg i helten Lancelot. Dette er en historie om uoppnåelig kjærlighet med tragisk utgang da Lancelot bare har øyne for dronningen. Lengenden tilhører sagnkretsen om kong Arthur og er fylt av keltisk magi og tragisk kjærlighet. Temaet var også yndet hos Victoria-tidens malere, spesielt gruppen som kalte seg pre-rafaelittene siden de var i opposisjon til datidens svulstige malestil, og ønsket seg tilbake til tiden før renessansekunstneren Rafael som de anså som starten på barokken. Maleriene deres hadde mytiske eller bibelske motiver, ofte  ispedd en tidsriktig sosialrealisme.

I stedet for å skrive ned det svært lange diktet overlater jeg det til den eteriske Loreena McKennit å synge sin ypperlige versjon av The Lady of Shalott (jeg får alltid klump i halsen og tårer i øynene av denne).

God lørdag!

4. Desember

I dag spratt jeg opp kl 06:00 tiltross for lite søvn. Vanligvis tar det meg ca en times tid å bli tilsnakkendes om morgenen, men idag var jeg ferdig dusjet, sminket og polert innen klokken var halv 7, og innen kl 07:00 var samboer fôret og ut døra med kaffetermos. Dette har lite med julekalender å gjøre, men jeg har tro på å fremheve selv den minste fremgang, og en slik turbostart på dagen er ikke å forrakte!

Så til julekalender-anbefaling nr 1.

En svært så positiv overraskelse for en kronisk ingrediens-leser som meg var når jeg studerte innholdsfortegnelsen på  The BodyShops kroppsprodukter.  I parfymeri-bransjen er det en generell holdning til The BodyShop som ligger på linje med Vita eller dagligvare, m.a.o. produktene er så som så når det gjelder innhold og effekt. Dette har vel utgangspunkt i konkurranse da The BodyShops produkter ligger på et noe lavere prisnivå enn serier som finnes i parfymeriene.

Selv har jeg mer enn én gang latt meg friste av fargene som omgir deg når du går inn i en BodyShop butikk, og vandret ut med poser fulle av kremer, peelinger og masker. Jeg skal inrømme at har høye krav til hudpleie-produkter, og The BodyShop passerer sjelden nåløyet for mitt vedkommende (ansiktskremer ender dermed opp i vesken som håndkrem i stedet).

Gleden var desto større når jeg oppdaget produkter som virkelig er av topp kvalitet, uten å koste både skjorten og vesten. Og denne gangen gjelder det BodyShops klassiske Body Butter og Shower Cream, mer spesifikt bestselgeren Brazil Nut Body Butter og Coconut Shower Cream.

Ved å åpne innholdsfortegnlesen under boksen kan du lese at dette produktet er helt fritt for irriterende ingredienser, og inneholder ekte og rene planteoljer som lindrer og styrker tørr hud. Dette gjelder også for Shea Body Butter, Coconut Body Butter og Cacao Body Butter, så her er det bare å velge og vrake i forhold til duftønske og tørrhetsgrad på huden.

En perfekt partner til Brazil Nut Body Butter er Coconut Shower Cream,-min personlige favoritt. Dusjkremen er proppfull av oljer, og har lavt innhold av såpe. Dette gjør at den nøytraliserer effekten av hardt vann og renser godt uten å fjerne hudens narturlige fuktbarriere. Ikke minst er den et ypperlig ‘barberskum’ for hårfjerning på leggene. Oljeinnholdet gir en skånsom men tett barbering. Bruker du bare dusjkremen alene kan den oppleves som litt trå å skumme med, derfor bør du snappe med deg en dusj-fjokk ( ) når du likevel er i butikken. Fukt fjokken før du tar en liten mengde av dusjkremen på, og gni så denne mellom hendene. Jeg skal love deg at det blir skumbad!

Brazil Nut Body Butter

Coconut Shower Cream

Dusjfjokk

(Merk: Ikke alle av Body Butter-variantene har like ideellt innhold. F.eks. julelanseringene Nutmeg & Vanilla eller Black Velvet Apricot var svært skuffende. Lite fukt og mye duft. Enda verre var lipbalmen i samme jule-serier, som faktisk tørker ut leppene. Du har to minutter med glans, og deretter knusktørre, såre lepper. Unngå for enhver pris!    Grunnleggeren av The BodyShop, Anita Roddick, solgte hele konsernet til L’Oreal bare kort tid før hun døde i september 2007. Roddick var i alle år en idealist og var den første som virkelig satte søkelyset på dyreforsøk i kombinasjon med kosmetikk-utvikling. Det er tydelig å se at L’Oreal allerede har satt sitt preg på selskapet med hyppige nylanseringer som varrierer mer i duftinnhold enn noe annet. Det virker som L’Oreal’s policy er å spy ut nye produkter og rett og slett oversvømme markedet med nylanseringer som sjelden overlever mer enn et år. Dette er trist da domino-effekten gjerne er at smalere serier som satser på kvalitet kveles av gigantenes billboard-kampanjer. )

Kalendergave 2:

Jeg er glad i dikt, og som mange andre ble jeg flasket opp på André Bjerkes barnerim. Hvem husker vel ikke ja-grisen og nei-grisen, stakkars Runde Rare Rulle Rusk som ble syltet, eller lasset med lakritslisser og sjokoladenisser? Bjerke har et så stort dikterverk at man vanskelig kan karakterisere det, men én ting er sikkert: Ingen kan røre meg til tårer eller beskrive mennesker i all sin kompleksitet så godt som han. I dag har jeg riktignok valgt et dikt av en annen sort ettersom dagen i dag er viet min personlige variant av finanskrisen. (Synes forøvrig at den engelske betegnelsen credit-crunch er mere treffende, da oversatt til norsk: kredittkrønsj - svært betegnende.)

Hva Jeg Ler Av

Du spør meg hva jeg ler av, lille venn?

Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.

For tenk på alt det rare livet bringer:

Snart er det skjelmske regningsbud som ringer,

snart har man fått en pussig kong i nesen.

snart muntre brev fra Oslo Ligningsvesen.

3. Desember

Adventskalender anbefaling nummer 3:

Hva er et reelt problem for kvinner (og menn) i Norge (i hele Skandinavia for den saks skyld) om vinteren? Det er en lett sak: Tørr hud, tørr hud og atter tørr og irritert hud.

Her er det mange produkter som lover gull og grønne skoger, men som i realiteten ikke virker. Og med dette har jeg lyst til å avlive en myte med én gang: Hudpleie kjøpt på apotek er ikke ensbetydende med et trygt og ‘sunt’ produkt. Ved å titte på innholdsfortegnelsen kan man svært ofte lese ‘parafinum liquidum’ ganske høyt oppe på listen. Jo høyere opp på listen innholdet står, jo mer av dette finnes i kremen. Parafinum Liquidum er et biprodukt av råolje som legger seg utenpå huden. Ofte er det brukt i lipglosser for å hindre at produktet absorberes av huden under. Det gir en mykgjørende følelse umiddelbart, men har ingen positive virkninger på sikt. Snarere går diskusjonen om det rett og slett er skadelig for huden i lengden.

Tar du en titt på produktene i hyllen i dagligvare-foretningen er det første du ser på innholdsfortegnelsen Aqua (water). Kremen inneholder altså mest vann. Vann er vel kanskje det verste for en tørr vinterhud.

Så for en vintertørst hud, enten den tilhører en mann eller en kvinne har jeg dagens anbefaling, og den står jeg bak 100%!

HydraQuench Rich Cream

Hydra Quench Crème Riche fra Clarins er en fuktighetskrem utviklet ikke bare med tanke på svært tørr hud, men også med tanke på et ekstremt kaldt klima. Trenger du en daglig kuldekrem kan du trygt bruke denne. Kremen er bygget opp på hyaluronsyre, som er hudens eget fuktstoff. Molekyler i forskjellige størrelser sørger for at huden får dyp fuktighet samtidig som de store molekylene legger seg på overflaten av huden og danner et beskyttende lag av fukt som matcher hudens surhetsgrad, m.a.o. uenderlig mye bedre enn vann eller råolje!

Dessuten er det jo verdt å nevne at Clarins med HydraQuench serien har startet en serie helt uten parabener. Denne kremen inneholder også særegne plante-ekstrakter som skal gi huden motstandsdyktighet mot både fuktig og tørr kulde.

For de som er tørre i huden året rundt (c’est moi!) kan jeg anbefale tillegsproduktet  Huile Santal Face Treatment Oil fra samme merke. Oljen er 100% ren planteolje! I base av hasselnøttolje blandes essensielle oljer fra sandeltre, kardemomme og lavendel inn for å skape et produkt som pleier, beskytter og styrker enhver skjør hud. Skru opp korken og ta en snus, det er nesten en duft av jul! Oljen kan blandes med kremen for å gjøre den rikere, men best av alt er å påføre et par dråper på huden etter toner (evnt. blande med en alkoholfri toner), og klappe eller massere på huden før du tar på krem. O glede!

For alle som steilet ved ingrediensen ‘hasselnøttolje’ kan jeg avsløre at Clarins fjerner alt skall på nøttene før oljen presses. For de som har allergi skal denne oljen derfor være trygg å bruke. De som opplever at et produkt inneholdende nøtteekstrakter skaper reaksjoner kan trekke den slutningen at produsenten etter all sannsynlighet har tatt snarveier og latt være å fjerne avfallet fra nøttene før oljen presses. Dette er ikke tilfellet med Huile Santal eller Clarins generelt, disse oljene er trygge å bruke. (Jeg kan avsløre at jeg har brukt den på atopisk hud med godt resultat!)

Så kalendergave 2……

Tegneserier har vært en del av livet mitt fra jeg var liten, og jeg har alltid likt å lese dem. Jeg er overhode ingen tegneserie-kjenner, dette vet jeg da en tidligere kollega fikk se samlingen min og utbrøt at den var heller skuffende (hun var en ekte tegneserie-kjenner, må vite ).

Deriomot er det noen serier jeg er spesielt glad i og dessuten er ingen adventstid komplett uten julehefter! Jeg skulle gjerne hengt opp et knippe julehefter på siden som gave, men i mangel av dette legger jeg heller ut striper fra en serie jeg er spesielt glad i.

Jeg har lest Nemi siden serien het Den Svarte Siden, og hver høst gleder jeg meg til årets nye Nemi-bok kommer i hyllene. Denne blir det investert i fluksens med påfølgende opphold i sofaen til boka er lest fra perm til perm. Det året tegneserieskaperen Lise Myhre hadde mamma-permisjon kom det ikke ut noen bok, og jeg kan fortelle at jeg opplevde ventingen som laaaaaaang til neste bok ble utgitt.

Omgivelsene til Nemi er jo kjente men det er Nemi selv jeg føler meg beslektet med, av og til nesten til det flaue. Det føles godt at det finnes noen som kan sette dette på papiret i en slik strek. Nemi er en sjelsfrende, tøff i trynet, men uendelig barnslig inni. Hurra!!

Kjent situasjon.

Klikk på stripen for å se større bilde

2. Desember

Dagens julekalender er noe jeg ønsker meg selv, som dessverre ikke er å få i Norge foreløpig. Noen som kjenner til Jo Malone?

Jo Malone startet sitt foretak for 20 år siden i England, og den spede begynnelsen var kun hennes egenutviklede ansiktsbehandlings-teknikk for rundt 100 kunder. For Jo var det “word-of-mouth” som gjalt. Hun ble oppsøkt av stadig nye klienter som ønsket hennes ekspertise, og det lille foretaket gikk bra. Som en takk til sine lojale kunder laget hun en helt spesiell badeolje basert på muskatt og ingefær som ble gitt som gave.

Kø utenfor den første Jo Malone-forretningen i London

Den elegante og gjenkjennelige innpakningen

En av disse kundene ble så imponert at hun fluksens bestilte 100 flasker av oljen som skulle gis bort ved et juleselskap.

Etter dette selskapet kom 86 av gjestene og bestilte badeoljen på ny. Man kan vel si at dette var den virkelige starten for eventyret Jo Malone. Herfra oppdaget hun et talent for å kombinere uventede duftnoter med hverandre, og resultatet er den kremen av kremen som finnes hos Jo Malone idag. Hvert år lanseres nye duftkombinasjoner, og hva er vel mer julete en Pomegranate Noir?

Pomegranate Noir fra Jo Malone

Men min favoritt og juleønske, samt dagens kalender-anbefaling er kombinasjonen av White Jasmine & Mint Eau de Cologne sammen med Blue Agava & Cacao Body Crème. Bare tenk deg: Frisk duft av sjasmin og lime over en varm base av sjokolade! Mmmmmmm………..

Blue Agava & Cacao

White Jasmine & Mint

Kalendergave nr 2 var ment å være et musikkstykke jeg forsøkte å laste opp – uten hell, dessverre. Stykket jeg skulle dele var Aram Khachaturians Adagio fra Spartacus.  For litt over en uke siden våknet jeg til radioen som slår seg på kl 06:00. Som regel er det nyheter, men det hender at klassisk nattradio spiller litt lengre enn de skal. Denne morgenen registrerte jeg et sted mellom søvn og våken tilstand et klassisk stykke som var fantastisk vakkert samtidig som jeg hadde følelsen av å kjenne det igjen. Samme dag brukte jeg mye tid på å lete etter det, uten å lykkes siden spillelisten til radioen var feil, og ikke oppga navnet på stykket.

Da jeg irritert ga utrykk for dette til min samboer over middagen, kunne denne musikk-encyclopediaen av en mann opplyse meg om at stykket var brukt i en tv-serie fra begynnelsen av 80-tallet som het The Onedin Line. Han hadde også registrert musikken den morgenen, og søkte seg frem på YouTube, og Lo and Behold! Der var det under navnet Theme from The Onedin Line.

Stykket er egentlig en del av balletten Spartacus, og finnes også under navnet Adagio from Spartacus eller Love Theme from Spartacus. Siden min egen musikk ikke lot seg laste opp denne gangen, deler jeg åpningssekvensen fra The Onedin Line med dere isteden.

God fornøyelse og fortsatt god advent!

1. Desember

Dagens kalender inneholder min nyeste makeup oppdagelse. For alle som liker å leke med farger og skape nye looks kan jeg varmt anbefale Ben Nye. Da i særdeleshet Ben Nye Pigments. Dette er utrolig drøye krukker med fargepigmenter som kan brukes til alt. Min favoritt fortiden er Ben Nye pigments i fargen Azalea. En knappenålsmengde med pigment blandes med en kremete highlighter og klappes på kinnene. Dette gir deg en farge som tilsier at du har gått en lang tur i friskt vær. Perfekt for grå vinterhud.

Ben Nye Pigments

Produktene til Ben Nye er få hos makeup-butikken Visage i Oslo.

Så kalendergave nr 2…….

Dette er kanskje ikke så julete, men det var en gledelig oppdagelse som jeg ønsker å dele. Det er kanskje ingen overraskelse at jeg er opptatt av estetikk. Det finnes så mange typer estetikk at man lett kan både snakke og skrive seg bort i dette emnet. Det jeg ønsker å hente frem idag er den mørke estetikken.  Det uventede, det usagte, det uharmoniske som har en egen tiltrekningskraft. Etter min mening er dette noe av det mest kraftfulle innen kunsten, og bildet som kommer til meg i skrivende stund er Giorgione maleri fra 1500 -tallet, Stormen. Det er en stillhet, forventning før stormen bryter.

Giorgiones "Stormen"

Det som opptar meg nå er det bevegelige bilde, filmen. I 1992 gikk jeg på kino med en venninne. Vi var under aldersgrensen for filmen, men kom oss likevel inn. Filmen vi så gjorde et uutslettelig inntrykk på oss begge med sin historie om det mørke, fargene, virkemidlene og ikke minst dybden og detaljene. Det er en film du kan se igjen og igjen og stadig oppdage noe nytt. Filmen jeg snakker om er Bram Stoker’s Dracula.

Jeg er ikke en fan av horror-filmer ettersom jeg har en livlig fantasi og gjerne bearbeider visuelle intrykk i søvne i form av mareritt. Men denne filmen var spesiell. Her var det brukt gamle filmtriks for å skape underlige effekter, som å filme noen scener baklengs for å gi en unaturlig flyt. Gammel Hollywood lyssettinger, skygge-teater og kostymer fra en annen verden. I sannhet en særdeles visuell film.

For noen dager siden benket jeg meg derfor foran tv’en sammen med nevnte venninne for å se en gammel Dracula-film fra 1979. Vi var begge forberedt på å le av det overteatralske og latterlige (gamle horror-filmer har ofte en lei tendens til å nærme seg det komiske). Derimot ble vi begge sittende som tente lys og bare absorberte denne utrolige filmen. Scenebildene lyser av tåke og dugg, og flyter umerkelig inn i hverandre. Filmvinklene er ofte sære, som å filme en scene ovenifra gir en uhygge uten å være spekulativt.Dracula fra 1979 er verdt å se. En besnærende film, bare scenen hvor Dracula kryper nedover husveggen som en edderkopp alene gjør den verdt en plass i filmhyllen.

For alle som tiltrekkes av det sære, bisarre og overnaturlige er dette en varm anbefaling. Filmen kan kjøpes på Amazon for en femtilapp. Løp og kjøp!

Bram Stoker's Dracula fra 1992

Dracula fra 1979 med hypnotiske Frank Langella

Adventstid……..

Nå er det så lenge siden jeg har lagt inn noe på denne bloggen. Årsakene til det er mange, lange og kompliserte. Fra den første skrive-raptusen til total stillhet har sammenheng med en helse som ikke har vært helt god. Det verste med å være i dårlig form er at gleden over de små ting forsvinner. Hvert år har jeg en barnslig glede og forventning til bursdager, advent og jul og jeg reagerer akkurat som et barn når ikke forventningene møtes.

I mars i år fylte jeg 30. Det er jo en bursdag som skal og bør feires, og jeg feiret min med magesjau og feber. Derfor har jeg bestemt at 31 skal feires heidundrende med kostyme-fest. Hva er vel mer vidunderlig, lekent og barnslig enn å kle seg ut?

I år har jeg slitt med å komme i julestemning, noe som vanligvis treffer meg så tidlig som slutten av oktober. For et år siden satt jeg og lagde gaveesker og julekurver, strikket pulsvanter som jeg sydde perler på og rett og slett frotset i adventsaktige gjøremål. I år kjenner jeg at jeg må jobbe med å skape stemning hos meg selv.

Riktignok er julekalenderen er oppe, og jeg har også for første gang laget julekalender til samboeren min. Etter åtte år får han egen julekalender. Min julekalender er et resultat av en nyinngått tradisjon mellom min beste venninne og meg selv. Vi lager kalendere til hverandre. Her er ikke innholdet det viktigste, men tanken som ligger bak. I fjor fikk jeg flere små brev i kalenderen min hvor hun hadde skrevet om hvorfor hun var glad i meg, det var en utrolig hyggelig gave å få, som nå henger permanent på veggen.

Jeg tenkte at jeg skulle lage en liten bilde-kalender for julen, og derfor legge ut et bilde av noe som opptar eller engasjerer meg for øyeblikket. En liten estetisk julekalender om du vil. X

Min kjære’s julekalender laget av meg

Min julekalender laget av min beste venninne C.

Forfengelighetens historie

Morgentoalettet var det viktigste gjøremålet for de Etruskiske kvinnene

Antikkens skjønnhet

Det er sagt at hvis  ingen noensinne vasket seg så skulle det være mulig å lukte seg frem til sin perfekte partner. Når dette er nevnt er jeg glad historien viser at mennesker til alle tider har pyntet, parfymert og forskjønnet utseende sitt (muligens til både plunder og heft på dating-markedet, -tenk så enkelt: følg nesen – dog så guffent!).

Parfyme er muligens det som er mest spennende historisk sett. Selve ordet parfyme kommer fra det latinske Per Fumum som betyr “gjennom røyk”, og allerede åpner den første magiske døren til fortiden seg. “Gjennom røyk” henviser til tiden da å brenne duftende urter og røtter, resiner (kvae) og tresorter faktisk var en hellig handling (enkelte trossamfunn i dag benytter flittig denne urgamle tradisjonen, bl.a. katolsk eller ortodoks kristendom, hinduismen, buddhismen osv.), et offer av kostbar røkelse.

Røyken hadde magisk kraft og kunne tillegges rensende og helende egenskaper, samt  bidra til å helliggjøre en handling. Der er vanskelig å bestemme alderen på en slik skikk, men det er lett å forestille seg at den stammer fra tiden rundt de første folkevandringene, tiden før mennesker hadde lært seg å dyrke og forvalte jord og buskap, med andre ord da vi fremdeles var jegere/samlere.

Fra å være et rent ut sagt teologisk virkemiddel i den dunkle urtiden går det over til å være en ettertraktet og kostbar vare. Mytene forteller at den kyprotiske gudinnen Afrodite var omgitt av en parfymert sky så henførende og hypnotisk at alle som kjente den falt inn under hennes makt.

Afrodite

Med dette i sinnet er det ikke overraskende at verdens eldste parfyme-fabrikk har blitt avdekket nettopp på Kypros, gudinnens hjemsted.  Krukker med rester av parfymer, blandingskar og flere gamle oppskrifter er hentet frem i lyset etter 4000 år under jorden.

Skjønnhetens og kjærlighetens gudinne ville ha arabisk kvae, myrrah og aromatiske kryddere brent på alteret sitt, likevel var musk, ingrediensen som oftest forbinnes med begjær og tiltrekning, ikke tilstede i disse oppskriftene (Musk kommer fra persia, og er et sekret fra kjertlene i bakparten på et lite hjortedyr. Idag fremstilles denne ingrediensen hovedsakelig syntetisk.).

Parfyme-restene fra krukkene funnet på Kypros besto bl.a. av anis og furu, koriander, mandel og persille. Ingrediensene ble malt opp, blandet med olivenolje og deretter destillert.

Den italienske arkeologen ansvarlig for utgravningen, Maria Rosaria Belgiorno kan fortelle at parfyme-verkstedet er eldre enn Afrodite-forbindelsen til Kypros (Afrodite antas å stamme fra de Mesopotamske gudinnene Ishtar og Astarte, sannsynligvis to navn på samme gudinne. Disse gudinnene omfattet mer en bare skjønnhet og kjærlighet i alle former, de hadde også en mørkere side. Ofte karakteriseres de også som blodtørstige og grusomme krigsgudinner. Dette kan forklare Afrodites mere lumske og temperamentsfulle sider. I Homers Illiaden kaster hun seg mildest talt inn i krigen når hun kjemper på den trojanske slagmarken mot Diomedes for å beskytte sin sønn Aeneas.).

Utgravning av Kypros' 4000 år gamle parfyme-verksted

Likevel, med Afrodites ankomst til øya ble produksjon  og bruk av parfyme og dyrkelsen av kjærlighetens gudinne forbundet med hverandre med overleveringer opp til våre egne dager.

Parfymekunsten er selvfølgelig eldre enn Kypros’ verksted. I det gamle Mesopotamia og Egypt ble velduftendeoljer benyttet for skjønnhets og helsemessige årsaker såvel som religiøse formål. 

Det samme gjalt sminke. Egyptiske menn og kvinner malte øynene sine med grønn og sort øyensminke  ikke bare for å ta seg bedre ut, men også for å beskytte øynene og behandle øyensykdommer. Sot og kull ble benyttet og har gitt opphav til det vi i dag kaller Kohl (blyant eller pudder for å sote øynene med). For å oppnå grønnfargen ble det brukt en kobberforbindelse. Mika Waltari skriver at egyptiske kvinner “omhyggelig rykket ut alle kroppshår”. Også hodet ble barbert. Parykker ble båret, og bare personer av lavere klasse hadde eget hår noe som ble ansett som uhygenisk.

I Hellas brukte kvinnene tabletter av blyhvitt som de malte huden med. Med andre ord kan vi slå fast at huden etter utsettelse for blyforgiftning etterhvert krevde mer og mer dekke.

Helena's Sminke - University of Birmingham

Kvinnen renessanse-poeten Christopher Marlowe beskriver som  “the face that launch’d a thousand ships”, Den Skjønne Helena av Sparta hadde mer til felles med kvinnen til venstre enn Diane Kruger som spilte rollen i Hollywoods verson av Trojanerkrigen.

Diane Kruger som Helen of Troy anno 2004

Ansiktet hvitsminket  med sterkt opptegnede bryn og øyne. Et forskningsprosjekt i regi av Birmingham University fremhevet sannsynligheten av at kvinnene malte mønstre og symboler på huden akkurat som de små røde sol-symbolene på bildet til venstre.

Verdens eldste ansiktskrem ble funnet komplett med fingermerker og innhold i en romersk kvinnes grav i et gammelt tempel i London. Kremen var hvit og tykk og luktet sterkt av svovel. Det er uvisst om kremen ble brukt som et pleieprodukt eller sminke, men vi vet at det var skikk og bruk på den tiden å male ansiktene for seremonier og tempelbesøk. Kremen ble lagt ned i kvinnens grav sammen med andre eiendeler som viste status.

Skjønnhetspleie har med andre ord alltid vært en del av kvinners liv (og periodevis for menn). Gleden og oppdagelsen ved å bruke parfymer, puddere og leppestifter har ikke forandret seg på tusner av år. Men heldigvis har oppskriftene og kunnskapen om hud endret seg en del.

Vi bruker ikke lengre blyhvitt som ansiktspudder, men etter flere tiår med kjemiske løsninger endrer holdningen seg igjen. Vi ønsker oss mer naturlige produkter som ikke skader huden eller miljøet rundt oss. Jeg ser for meg den greske skuespillerinnen som åpnet sminke-krukken sin for 2300 år siden, Marie Antoinette som pudret huden sin like hvit, og kvinner over hele verden som for et par år siden kunne gå inn i parfymerier og handle Guerlain’s La Poudre C’est Moi basert på knuste hvite safirer. Det er vel ikke urimelig å påstå at forventningene, gleden og formålene har vært uforandret gjennom millennia.

Pudderdåse tilhørende en gresk skuespillerinne 300 f.kr.

Metéorites Poudre

La Poudre C'est Moi de Guerlain