Dette begynner å bli en uvane… tre kalenderdager i en sleng. Jeg unskylder meg med at det som tidligere nevnt har vært en tøff uke. Men nå er det lørdag og en ny uke uten diverse baksmeller kan begynne!
Hva står på plakaten i dag…..
Faktisk har jeg lyst til å skrive litt om en parfyme jeg har en egen privat renessanse med. Jeg har nevnt den i en post tidligere i forbindelse med Angel’s Spa – produktene, og duften det er snakk om er selvfølgelig Angel de Thierry Mugler.
Angel by Thierry Mugler - Naomi Watts
De som kjenner meg vet hvilket ambivalent forhold jeg har til såkalte designer-dufter. Fra å være en sjeldenhet, et eksklusivt tillegg til klær og vesker har det blitt Big Business. Designerne lanserer og relanserer sine dufter som på rullebånd, med tilhørende høylydte kampanjer for å få deg til å kjøpe “også den nye versjonen selv om du har den gamle” . Sammen med ny-lanseringen kommer gjerne en svada-pakket erklæring om “hvilken kvinne” duften passer til som sendes ut til presse og butikk-personell, á la ….” en mystisk, glamorøs og lidenskaplig kvinne som tror på kjærligheten”. Jeg har ofte lurt på hvilke kvinner som tenker på seg selv som mystiske. Jeg glemmer heller ikke den gang jeg jobbet med en oversettelse på nettopp en slik tekst fra et av verdens største kosmetikkhus. Anledningen var en eksklusiv lansering av en nisje-duft, en nytolkning av en gammel klassiker som kun skulle være tilgjengelig for tre parfymerier i Oslo. Duften var virkelig magisk, og var hentet fra denne kosmetikk-gigantens spede begynnelse på 30-tallet. Teksten og gimmicken som fulgte var ikke magisk, for å si det enkelt. I steden satt jeg med en følelse at teksten som skulle oversettes og sendes ut var hentet fra en Jackie Collins-roman. Klissent, latterlig og fullstendig manglende i noen som helst eleganse.
Designer-dufter er altså en svært så innbringende business. En hvilken som helst designer, eller filmstjerne/popstjerne/fotballspillerkone med respekt for seg selv har sin egen duftserie som de oppfordrer deg til å spraye deg med. “Bruk denne, så har du kanskje en følelse av den luksusen jeg velter meg i”. Nei takk sann! Den dagen jeg går ut døren iført Christina Aguilera/Kylie/Kate Moss/Naomi Campell/Hillary Duff -duft er den dagen jeg legger opp livet og ruller inn barten for godt.
Et forfriskende unntak fra designer-hypen er etter min mening Thierry Mugler. En svært så særegen karakter er denne mannen. Mediesky, men likevel ekshibisjonistisk. Han har etter min mening tatt steget fra mote til ren kunst. Husker du videoen til George Michael, “Too Funky?” Hvem andre sto bak kameraet en Thierry Mugler. Han tar sine egne motefotografier, og filmer sin egen reklame. Han trente opprinnelig for å bli ballettdanser, men ettersom han strekker seg mot 2 meter gikk han vekk fra denne karrieren og satset på mote,design og kunst istedet. Han jobbet lenge som dekoratør hos Paris’ mest fasjonable magasin, Colette, og støttet av direktøren fikk han lansere sin første kles-kolleksjon Café de Paris.
Jeg har vært så heldig å være i leiligheten hans i Paris hvor mange av disse foto-shootene finner sted. Anledningen var en deltagelse på en parfymeskole som ble holdt i lokalene (leiligheten strekker seg over tre etg, må vite!), og utstilt i salen (jeg finner ikke noe mer passende ord) var flere av hans Couture – designs.
Mugler Couture: Min favoritt! Antrekk for julebord......
Angel ble lansert i 1997. Mugler ønsket å få skapt en duft bassert på sine barndomsminner fra hjembyen Strasbourgh. Inspirasjonen var engle-utsmykningen i katedralen i byen, duften av søte bakevarer – den franske gouté, og morens orientalske parfyme. (Jeg kan avsløre at denne orientalske parfyme var Guerlain’s Shalimar.) Samtidig ville han ha noe som frembrakte følelsen av stjernelys, snø og frost. Mugler hadde ideene, men er selv ingen nese.
Mannen for jobben var Olivier Cresp, mannen som også er ansvarlig for dufter som Lancôme’s Magnifique, Dior’s Midnight Poison og Kenzo’s L’eau Par Kenzo.
Først skaptes en søt note som faktisk lukter smeltet sukker. Ut ifra dette ble duftens base skapt. Et hint av avhengighetsskapende sjokolade og bakevarer, blandet med patchouli og krydder, avsluttet med “Celestial Accord” – duftemnene som skal gjenspeile stjernehimmelen, iskald luft og frost. Ren og skjær eleganse.
Med Angel ble det skapt en duft man enten elsker eller hater. Trygt å si så elsker jeg den, særlig på denne årstiden når den skaper en varm, julete følelse hos meg. Mange elsker duften, men mener selv de ikke kan bruke den. Jeg utfordrer alle å prøve en dag man ikke er stresset. Dusj den i rommet og snus inn.
Senest lansert er konseptet “kle deg i duft”. Kroppsserien inneholdt tidligere kun Celestial Accord, men i dag kan du velge bodylotion eller krem i stedet for parfyme om du ønsker det, duften er den samme.
Apropos…. skjekk kjolen til Naomi Watts i denne nyeste Angel-snutten! Er den ikke til å begynne å gråte over???
Sist men ikke minst vil jeg bare komme med en varm anbefaling!
Jeg er treig og sær når det gjelder kino-filmer. Særlig når det gjelder filmatiserte bøker. Treig fordi jeg sjelden får ut fingeren med å dra på kino før filmen er tatt av, og sær fordi jeg vegrer meg for å se en film hvis jeg ikke har lest boken først. Dette gjalt også fjorårets mest omtalte film, The Reader.
For en uke siden lastet jeg ned den engelske lydboken The Reader av Berhard Schlink og slukte den med hud og hår. Jeg elsker bøker som belyser og nyanserer vanskelige perioder i historien, og det er nettopp det The Reader gjør, i dette tilfellet etterkrigstiden i Tyskland. Man kjenner på vanskelige kontraster, følelser og ikke minst medfølelse for noen man aldri trodde man kunne føle med. Alt dette gjør The Reader.
Samme kveld som boken var ferdig gikk jeg ut og leide filmen. Ingen tegn til den minste skuffelse! Filmen var like god som boken, med enormt dyktige skuespillere. Dette er overhode ikke en feel-good film, men en film som etterlater et sterkt inntrykk, som holder deg fra første til siste stund, og som gjør at du sitter stille og tenker etterpå. Så er du om mulig enda treigere og særere enn meg må du også bare få ut fingeren og se/les The Reader!!!!
En liten preview med trailer….
